Vekterstreiken har satt djupe spor etter seg og den lager stadig nye. Det er ingen som vet hva det er å streike , før en står midt oppi det. Når en streiker spiller en på lag med hele følelsesregisteret.
Med alle useriøse kommentarer fra arbeidsgiversiden og manglende evne og vilje til å åpne pengesekken, kan den streikende enkelt kjenne på sinne. En kan bli så sint at tankene går tilbake til streikende bønder og transportarbeidere lenger sør i Europa. Ja, en kan bli så sint !
En kan kjenne seg maktesløs. Kanskje redselen tar overhånd når vi til stadighet opplever at de arbeidende kollegene våre ikke viser solidaritet med oss. Hva er det egentlig som skjer ? Kanskje blir streiken avblåst uten noe annet enn knapper og glansbilder i lommeboka. Hverdagen kommer og kanskje må vi tåle hånfliret fra disse såkalte ”kollegene” våre, fordi vi gikk til kamp med oppbrettede skjorteermer og tomme hender. Og vips . Alt er over og tilbake kommer vi - like tomhendte på jobb. Slike tanker og følelser har vi kanskje slåss med i det siste.
Kanskje har tankespinneriene og følelsene vi har båret på i det siste skapt både melankoli og tristhet i sinnene til alle oss streikemotiverte vektere ? Det var i så fall inntil idag.
Idag, den syttende juni i to tusen og ti, marsjerte godt over hundre vektere opp til hovedinngangen på landets hovedflyplass. Det var en stille prosesjon av kjempende vektere med kampoppropet: STOPP STREIKEBRYTERI ! Det har dessverre vist seg å være nødvendig å stille opp med bannere og taktfaste rop , for å minne en mengde tenkende mennesker om hvor mye det koster å streike og samtidig forholde seg til udåden gratispassasjerene har vist oss, eller snylterne om det er bedre.
Men, uansett hvilke følelser vi har kjempet med de siste dager - Dette har vært en viktig dag for oss streikende ved landets hovedflyplass. Det har vært en gledens dag. Ja, gled dere ! For vi kan sole oss i glansen av å høre til en STOOOOR familie, som tok turen fra Oslo for å gi oss den moralske støtten i dette umoralske streikebryteriet. vi har fått noen gode minner som vi kan flyte på hvis det kanskje skulle butte litt en gang i framtida. Og vi, kjære streikende kan gå rakrygget under vår flotte fane: SAMHOLD GIR TRYGGHET !
En spesiell takk til:
- HTV i vakt service Ole Morten Karlsen
- Reginal tillitsvalgt i Securitas Thor Sannæs
- Vakt service
- Vakt service verdi
- G4S secure solutions
- Securitas A/S
- EL & IT
- Ungdomssekretær Ulf Terje Elliasen
- Samt ikke minst våre to streikende hunder: Kita & Boxer
Vennlig hilsen
Jan Erik Stensrud
Innlegg
Til dere som kjemper kampen på ENGM:
SvarSlettDet var en sann glede å komme opp og støtte dere i dag :)
Det betyr mye for oss at det kom så mange vektere for å vise sin støtte, dette viser til syvende og sist at man er ikke konkurrenter, men kollegaer.
SvarSlettMvh
Infoutvalget
Mange ganger har jeg ikke vært stolt over å ha være ansatt under de forhold vi har idag, men du verden hvor stolt jeg er av samholdet oss kollegaer imellom. Dette må vi ikke gi slipp på. Og takk til Naf for deres oppriktige engasjement og utrolige kampvilje!!
SvarSlettNoe må nå gjøres med disse elementene som truer folk med oppsigelser om ansatte ikke tar på seg ekstravakter,områdeledere som driter i andre og begår streikebryteri bare for egen vinnings skyld. De tenker mer på sine striper og det å få vise seg fram. Et enormt markeringsbehov! De kan da ikke være kompetente til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre!!!
Igjen, en stor takk!!!
Det er vi som skal takke dere, for all del.
SvarSlettHar det ikke vært for medlemmenes sin utrolige støtte til den jobben vi gjør så har vi ikke vært der vi er nå.
Desverre så er streikebryteri ikke ulovlig, noe som tilsier at man kan fritt gjøre som man vil, men det ødelegger saken til de som streiker om man får dekt opp de som streiker, da merker man på en måte ikke virkningen. Så det alle bør tenke på er at om man er en streikebryter, så dolker man sine egne kollegaer i ryggen..Er satt på spissen.